Gi plasten nytt liv

I fjor kasta vi over 350 tonn* plastemballasje i restavfallet i Sogn. Det kunne spart oss energi til 400 millionar mobilladingar!

Plasten er ein ressurs, ikkje søppel.
Vi har allereie brukt råvarer og energi på å lage han.
No må vi bruke han på nytt.

Sortér. Resirkulér. Behald plasten i kretsløpet.

*Tall frå SIMAS si plukkanalyse hausten 2024.

Korleis gir du plast-emballasjen nytt liv?

Tøm, skyl, rist og kast. Me tek plasten vidare i kretsløpet!

NB! Ha emballasjen opp i plastsekken, utan plastpose rundt. SIMAS-sekken som har små hol som tåler at sekken blir komprimert før transport.

Slik gjer du:

  1. Tøm emballasjen for matrestar (er det mygla og ekkelt, nyttar du eit redskap for å skrape ut maten)

  2. Skyll emballasjen i kaldt vann, hjelp til med ein børste om nødvendig. Flasker og behaldare med lokk kan fylles med vatn og ristas.

  3. Rist emballasjen for å la vatnet renne av. La den eventuelt tørke litt i vasken (mykje vatn kan danne mugg på emballasjen og redusere kvaliten)

  4. Sortér emballasjen i behalder for plast. Behaldaren tømmast i plastsekken og setjast ut ved tømming.

Kvifor gi plastemballasjen nytt liv?

Plast er eit syntetisk materiale med mange fordelar: Det er slitesterkt, lett, kostnadseffektivt og fleksibelt. Det kan verken ruste eller råtne.

Plast er motstandskraftig mot vatn og kjemikalier, og behovet for vedlikeholdt er minimalt. Dette gjer at plast er svært egna til mange produkt.

Me har aukande bruk av plast, og vi nyttar aller mest jomfrueleg plast. Det krev mykje olje, og ikkje minst energi.

Men plast kan smeltas om og nyttast igjen i nye produkt. Plasten forten ikkje å hamne i restavfallet eller i naturen.

Men då må du og me sørge for å gi plasten nytt liv!

Myter og fakta om plastemballasje:

  • Emballasje som er satt saman av ulike materialar, som plast og papir eller plast og aluminium, kan ikkje gjenvinnes saman med plastemballasjen.

    Er det enkelt å skilje materialane frå kvarandre, for eksempel papiret og plasten frå ein brødpose, kan du sortere papiret og plasten kvar for seg.

    Er det vanskeleg å skilje materialane frå kvarandre, for eksempel ein chipspose, kastar du emballasjen i restavfallet.

  • Restar og matsøl skaper fukt, mugg og bakteriar, som øydelegg for gjenvinninga av plastemballasje og gjer dårlege arbeidsforhold for dei som jobbar med gjenvinninga.

  • Cellofan og plast kan likne på kvarandre. Prøv vritesten for å finne ut om den knitrete, blanke folien er det eine eller det andre. Opnar folien seg etter du har vridd på den, er folien plast. Opnar den seg ikkje, er den cellofan. Plastfolie sorterer du som plastemballasje. Cellofan er laga av cellulose, og du kastar den i restavfallet.

    Cellofan er i dag lite brukt. Mange kallar knitrete plast for cellofan, mens dette eigentleg er plastemballasje. Innpakningar til blomsterbukettar og kakelotteri i dag er i all hovudsak plastemballasje.

  • Svart plastemballasje sorterer du som plast. Den kan være vanskeleg å sortere ut om den inneheld fargepigmentet “carbon black”.

    Nokre anlegg greier det i dag, men ikkje alle. Teknologien utvikles slik at sorteringa blir enda bedre. I tillegg jobbar Grønt Punkt Norge med produsentane for at dei skal vel annan emballasje enn svart.

  • Fjern papir som det er lett å ta av, for eksempel papiret rundt kjøttpakka.

    Dersom det er mykje papir på plasten, er det ein risiko for at maskinane på gjenvinningsanlegget leser emballasjen som papir, og avviser produktet i sorteringsprosessen.

    Etikettar som er klistra på emballasjen kan du la sitte på.

  • Emballasje merka med desse symbola må leverast som farleg avfall uansett om emballasjen er tom for innhald eller ikkje:

    • Oksiderende

    • Akutt giftig

    • Eksplosjonsfarlig

    • Gass under trykk

    • Brannfarlig (Fare)

    • Kronisk helsefare (Fare)

    Emballasje merka med desse symbola kan gå som plastemballasje når dei er tom eller som farleg avfall viss det er innhald igjen:

    • Helsefare

    • Miljøfare

    • Etsende

    • Brannfarlig (Advarsel)

    • Kronisk helsefare (Advarsel)

  • Noko plastemballasje kan det være vanskeleg å få tom for restar, for eksempel posen med marinerte kyllingklubbar.

    Får du ikkje bort restane med kaldt vatn og ein sveip med oppvaskbørsten er det best å kaste emballasjen i restavfallet.

  • Biobasert plast sorterer du som plastemballasje, mens bionedbrytbar og komposterbar plast skal i restavfallet.

    Biobasert plast har kjemiske eigenskapar som er lik tradisjonell plast, difor oppfører den seg likt ved gjenvinning.

    Bionedbrytbar og komposterbar plast vil øydeleggje kvaliteten på produkt som blir laga av gjenvunnet plast. Emballasjen er ofte merka dersom den er ein av desse typane.

    Sjølv om namnet til desse nye plasttypane kan gje inntrykk av at dei kan bli kasta og bryt ned i naturen, blir både biobasert plast og bionedbrytbar plast til mikroplast når den hamner i naturen.

Kjelde: sortere.no

Visste du at?

  • I fjor samla vi inn 250 tonn plastemballasje i Sogn.

  • 1 kg plast gjennvunnet har spart oss for utslipp frå om lag 13 km køyring med bensinbil.

  • Om all plasten me hadde sendt til gjennvinning hadde blitt til ny plastemballasje, hadde me spart utslepp frå 11.904 turar fram og tilbake mellom Årdal og Høyanger kommune.

Tal frå SIMAS og sortere.no.

Fakta om plastemballasje

  • For kvar kilo plast me resirkulerer, sparer me to kilo olje.

  • Ved å sortere og gjenvinne éin kilo plastemballasje, kuttar me utslepp tilsvarande rundt 2,6 kilo CO₂ – samanlikna med å lage ny plast frå olje. Det svarer til cirka 13 kilometer med bil som går på bensin.

  • I tillegg sparer me rundt 13 kWh energi per kilo plastemballasje som blir resirkulert. Det er nok til å lade ein moderne smarttelefon om lag 1300 gonger.

Tal frå sortere.no.